I VG i dag kan vi lese Thyra Håkonsløkken (16) nestleder i Unge Venstre`s innlegg om fraværsgrensen i Norske skoler.

Hun mener at vi nå burde fjerne fraværsgrensen i Norske skoler for godt.

I dette innlegget som dere selv kan lese her https://www.vg.no/nyheter/meninger/i/0Q45l2/25-under-25-paa-tide-aa-fjerne-fravaersgrensen-for-godt

står det blant annet:

“Jeg har gått en måned på skolen, og medelevene mine møter allerede opp syke.

Jeg kan ikke sitte i noe som helst klasserom uten at flere av elevene er preget av sykdom.

Dette var ikke et problem i fjor, da vi kunne sende inn egenmelding, og slapp å dra til legekontoret for å få dokumentert at vi var syke.

Fastlegene er allerede overbelastede, og det at videregående elever med influensa skal ta opp tiden deres, hjelper ikke situasjonen i det hele tatt.

I tillegg til belastningen av helsevesenet, er det også både en fysisk og psykisk belastning å skaffe dokumentert fravær.”

Det er for det første stor forskjell på det å være syk, følge seg syk og faktisk sykdom. Influensa, som blir nevnt her er selvfølgelig en gyldig grunn til å være borte fra skolen, men heldigvis så er dette noe som rammer oss svært sjeldent. Forkjølelse derimot er noe vi ofte merker på kroppen. Men selv om man er litt forkjølet kan man fint dra på skolen.

Forskning.no skriver følgende:

“Det er ikke slik at immunforsvaret ditt er blitt generelt sterkere etter en sykdom. Men det kan ha lært seg å huske en spesiell bakterie eller et virus, sier professor Trude Helen Flo fra ved Senter for molekylær inflammasjonsforskning ved NTNU.

Neste gang du treffer viruset eller bakterien, knekker kroppen angrepet før du merker noe.

For noen sykdommer varer en slik immunitet i noen måneder eller år. Mens i andre tilfeller, for eksempel ved vannkopper, er du beskyttet resten av livet.
I enkelte tilfeller kan det finnes noen andre virus eller bakterier som ligner veldig. I så fall kan du få en viss beskyttelse mot dem også. Derfor slipper du ofte influensa i noen år etter å ha vært igjennom en runde.”

Visst du skulle være i tvil hva forskjellen på en forkjølelse og influensa er, så kan jeg bruke megselv som eksempel:

En gang jeg hadde influensa var jeg så dårlig at jeg ikke maktet å skifte kanal på tv`n som viste en 2 og en halv times dokumentar om Steinar Bastesen, en av de personene som jeg misliker mest her i landet. Det er influensa.

Med egenmelding tilrådig for alle elever vil det bli mye lettere for elever som ikke føler seg helt 100% å kunne holde seg hjemme, i tilfeller der en lege hadde fortalt deg at du fint kan være på skolen. Og i disse dager da lærerstreiken har blåst igjennom samfunnet viser statistikkene at barn og unge som er borte fra skolen får dårligere psykisk helse. Samme skjedde under pandemien, helsevesenet ropte om den psykiske helsen hos barn og unge som var satt i hjemmeskole. Derfor åpnet skolene som noe av det første som ble åpnet. Det var for deres skyld. For deres helses skyld.

Jeg har ett lite tips til dere som sliter litt med dette, prøv følgende:

1 . Når klokken ringer om morgenen, sett begge beina på bakken,

2. Gå deretter inn på badet. Ta deg en gjerne en dusj

3. Få i deg litt frokost og gå ut døren.

I løpet av turen til skolen vil du fort merke at det kanskje ikke var så ille som det føltes ut for 30 minutter siden da du lå godt under dyna og var fortsatt litt trøtt.

Når det snakkes om belastning av helsevesenet så er en visit til legen for å sjekke om du har influensa eller ikke noe som er nødvendig, for din del og for legen din sin del. Visst du skulle ved formodning dukke ofte opp hos legen og legen forteller deg at du er frisk, vil du kunne få hjelp til kanskje andre problemer du kan ha.

Å besøke legen er ikke en utfordring, det er heller ikke noe som skal unngåes. Legen er der for å hjelpe deg. Visst du ikke får den hjelpen du trenger hos din nåværende lege så må du søke om en ny lege.

Det er så mye snakk om psykisk helse blant unge i dag at mange unge leser seg syke. Det som før var kjedomshet kan fort googles til depresjon. Det som var nervøsitet før en prøve eller muntlig fremføring blir stemplet som angst.

Angst og depresjon har blitt utvannet de siste årene og problemet med dette er at de som faktisk sliter med disse utfordringene kan drukne i alle andre som mener de har disse utfordringene.

Så nei, fraværsgrensa bør ikke fjernes, den er der for en grunn. Det er for elevenes beste. Skolene eller stortinget har ingenting å tjene på at den er der. Mens dere elever har det. Den er der faktisk for dere. Det er kanskje vanskelig å forstå når dere står midt i det, og pandemien har ikke akkurat hjulpet på her. Mange har nok blitt vant med denne friheten. Men den er der for en grunn..

 

For en uke siden sendte jeg alle de største norske partiene en enkel mail med ett enkelt spørsmål:

“Fakta er fortsatt at flere og flere menn tar selvmord hvert år. Tallene viser at totalt 658 nordmenn tok sitt eget liv i fjor.

482 av de som døde i selvmord, var menn.

For å være kort lurer jeg på om du kan fortelle litt om hva deres parti ønsker å gjøre for å få bukt med dette problemet.”

Så langt har kun ett parti tatt kontakt og det er kanskje ikke det partiet du forventet skulle svare, men jeg ble ikke overrasket.

Feministisk Initiativ Norge.

Det mange tror er at Feminisme betyr at noen arbeider kun for kvinners rettigheter men det er feil. I følge SNL beskrives Feminisme som følgende: “Feminisme er en fellesbetegnelse for ideologi, idétradisjon, etikk, politikk, og akademisk virksomhet som handler primært om kvinnefrigjøring, men også om frihet, likestilling og rettferdighet for alle.”

Jeg har tatt kontakt med de igjen ang noe som skjer nærmere høsten og vil oppdatere her så fort jeg vet noe mere visst det er greit for de. Men det er iallefall en veldig fin start. Jeg vil selvfølgelig oppdatere løpende visst det skulle dukke opp flere svar fra andre partier.

Det fakta at de andre partiene, ca 20 til sammen ikke har gitt noe form for lyd fra seg synes jeg er skremmende, men desverre ikke overraskende.

Men vi lar oss ikke skremme av den grunn. Nærmere tvert i mot så gir dette litt mere giv til å fortsette.

Bent Høie ble intervjuet om menns helse og selvmordsstatestikkene og sa da følgende:

– Lukkethet gjør at vi forholder oss til selvmord som et individuelt spørsmål. Hvis vi godtar det, så vil vi ikke lykkes med å ta tak i dette. Dette er et samfunnsproblem. Derfor må vi snakke om det – og vi må snakke med hverandre om selvmord, poengterer Bent Høie.

Dette er ett veldig viktig poeng, da det å snakke om mentale problemer, iallefall blant menn, er en av de største utfordringene. Men ett annet spørsmål jeg ofte tenker på er at det er like viktig å høre etter når noen velger å snakke om det. Det er ikke sikkert at personen som trenger hjelp roper det ut, det kan være vagt. Du kan kanskje kjenne noen som du tror har det helt fint som er mester i å skjule det vonde. Kanskje fordi de ikke vet hvordan man snakker om sånn, eller rett og slett ikke tør snakke om det med tanke på samfunnet vi lever i der menn spesielt blir som oftest bedt om å ta seg sammen eller skjerpe seg når de har det vondt.

Skuespilleren og komikeren Robin Williams er det perfekte eksempelet på en mann som hadde problemer men som få var klar over da han alltid ble forbundet med en morsom og lykkelig person. Men vi kan gå tilbake til ting han sa mens han levde som idag gir oss litt mere innsikt i hvordan denne mannen egentlig hadde det.

 

Andre ting er litt enklere å påpeke som for eksempel noe så banalt og simpelt som ordet “man-flu”.

Hvor mange ganger har du hørt uttrykket “man-flu”? Det er en vits at menn som er syke ofte overdriver å later som de er sykere enn de egentlig er. Tenk litt på det, tenk litt om du selv bruker dette uttrykket. Jeg skal lage ett eget innlegg om akkurat dette da sykdomsfraværet blant menn er langt lavere enn hos kvinner, den er ca 80% høyere.

Ett annet budskap jeg har hørt om menns helse er følgende av David Fincher, mannen bak filmen Fight Club (som faktisk tar opp dette temaet), han sa følgende:

We’re designed to be hunters and we’re in a society of shopping. There’s nothing to kill anymore, there’s nothing to fight, nothing to overcome, nothing to explore. In that societal emasculation this everyman is created.

Dette er også en interesant ide som vi skal dykke litt dypere inn i ved en seinere anledning.

 

 

 

Jeg prøver å oppdatere denne bloggen så ofte jeg kan men med en fulltids jobb itillegg til en familie blir det litt sporadisk men jeg håper du velger å følge med å lese når jeg først legger til noe her.

Ja du leste riktig, godt over halvparten av alle selvmord i Norge er faktisk menn.

Folkehelseinstituttet har nylig lagt fram selvmordstallene for 2021 i Dødsårsaksregisteret. Tallene viser at totalt 658 nordmenn tok sitt eget liv i fjor.

482 av de som døde i selvmord, var menn. Disse tallene har ikke vært så høye siden 1990-tallet.

Kanskje du allerede visste det, men jeg ble overrasket da jeg for ikke så lang tid tilbake lærte dette. Jeg ble forskrekket, så forbanna, deretter fortvilt når jeg ikke kunne finne mye informasjon om dette temaet. Jeg bestemte meg derfor for å skrive ned følelsene mine om det. Så gikk tankene over til at jeg ville dele disse med andre, og her er vi. Min første blogg. Er jeg en influenser nå? Ikke det, nei ok.

Velkommen til hva jeg håper på skal bli en brannfakkel som kan sette lys på ett problem vi har i samfunnet vårt. Ett problem som sjeldent får noe oppmerksomhet. Ett sånn ekkelt fenomen vi har som kalles “det bare er sånn..”

Jeg tror mange kanskje ikke vet det eller kanskje ikke vil vite det men studiene og fakta er klinkende klare:

2 AV 3 SELVMORD I NORGE ER MENN

Så hvorfor er det sånn? Det er akkurat det jeg også gjerne vil ha svar på.

En rådende oppfatning er at økningen i selvmord fra etterkrigstiden og frem til 1990 tallet i stor grad skyldes en svekkelse av de stabile familierelasjonene (2). En reduksjon i antall gifte og en økning i antall samlivsbrudd som man observerte fra 1960 og fremover, ser ut til å ha hatt særlig betydning for økningen i selvmord hos unge menn. En økning i alkoholkonsum og da særlig øl i samme tidsperiode har trolig også vært av betydning.” -FHI

“Trolig vært av betydning” er ikke noe godt svar, men det er det vi har. Det finnes mange andre ideer selvfølgelig å det er nettopp disse vi er her for å snakke om å jeg håper du vil være med meg.

Jeg må med en gang STERKT påpeke at jeg er ingen utdannet person innen faget. Jeg vil på ingen måte legge ut råd for noen, eller prøve å hjelpe til på annen måte enn å henvise til:

Akutt selvmordsfare: 113

https://www.helsenorge.no/psykisk-helse/selvmordstanker-og-selvmord/

https://www.sidetmedord.no/

Mental Helses hjelpetelefon: 116 123

 

Dette blir mere ett utløp for diskusjoner,  kanskje få med noen flere øyner og ører som sammen kan gjøre en liten forskjell.

Ideen er å vise at du aldri er helt alene. Samme hvor mørkt det kan være skal alle vite at det FINNES HJELP, GOD HJELP der ute å det er ingen skam å snakke om problemer selv om du er mann.

Vi skal sammen drøfte problemstillinger som: “toxic masculinity”, “man-up”, “store gutter gråter ikke”, og ikke minst “man-flu..”

Sammen håper jeg du vil være med å ta opp diskusjoner rundt temaet med kollegaer, venner eller familie. Jeg vil diskutere forskjellige ting, noe blir kanskje provoserende for noen mens andre ting kan bli latterfylt, noe kan bli trist mens andre innlegg vil kanskje være mere faktaorienterte. Men uansett hvordan du føler om hva du leser så er dette kun til ettertanke. Jeg er kun her for å sparke igang diskusjonen og rette søkelyset mot problemet.

Jeg er relativt ny med nåtidens blogging så ha litt tålmodighet med meg så vil jeg nok kunne sette meg inn i dette litt mere proft i nærmeste fremtid.

 

Håper du vil sammen med meg bli med på denne reisen inn i det ukjente på jakt etter svar. Jeg er klar, er du?